søndag 29. april 2012

Porsjonspakker med laks og grønnsaker i ovn

Min forkjærlighet for alt i ett-mat er ikke noe nytt. Og nå når nærbutikken vår har begynt å selge Salmalaks, da var det på tide å hente fram en gammel favoritt - laks bakt i ovn sammen med grønnsaker, poteter og urter.



Til 2 personer trenger du:
  • 400 gr renskåret laksefilet
  • 4 mellomstore poteter med tynt skall, f.eks Amandine
  • 2 gulrøtter
  • 1/2 fenikkel
  • purre
  • fersk dill
  • sitron
  • smør
  • salt, pepper
  • litt hvitvin
  • rømme
  • aluminiumsfolie


Begynn med å sette potetene (med skall) til koking. Skrell gulrøtter og skjær alle grønnsakene i tynne ringer/strimler. Når potetene har kokt 6-7 minutter, heller du vannet av, lar dem dampe litt og skjærer dem også i tynne skiver, fremdeles med skallet på. Laksen skjæres i passe porsjonsstykker.



Finn fram ildfaste former i rett størrelse hvis du har, evt aluminiumsfolie. Smør formen/folien med litt smør i bunn og legg lag på lag - fenikkel, purre, gulrøtter, poteter, laks, urter. Potetlaget får litt salt, pepper og en liten smørklatt, og laksen får godt med salt og sitronskvis. En skvett hvitvin oppi gjør også godt, men det går bra uten. Til slutt folie på toppen av den ildfaste formen, evt hvis du kun bruker folie, pakk den sammen rundt det hele slik at du får en forseglet pakke. Bakes i ovnen på 200 grader i cirka 15 minutter og legges så rett på tallerkenen. Hver mann, sin pakke. Åpne, nyt lukta, legg på en skje rømme og digg inn.

fredag 27. april 2012

Min rennestein er fylt med...

 I gata vår står det kirsebærtrærne på rekke og rad i all sin rosa prakt et par korte uker hver vår.

Først intenst rosa, så blekere og så er gatene overstrødd med små, rosa blader som hvirvler rundt og legger seg i enhver sprekk, hjørne eller sølepytt.

I Romerriket strødde de gatene med roseblader der rikfolk skulle ferdes. Jeg prøvde å overbevise frøken Fem og et halvt om at noen hadde gjort dette for oss på vei hjem fra barnehagen i dag. Hun kikket rart på mammaen sin og syntes jeg var litt barnslig.

Likevel, en rennestein fylt med kronblader er da mange hakk bedre enn en uten?

torsdag 26. april 2012

40.000 barn av regnbuen

 Å bo i et land hvor grusomhet og terror møtes med roser og samhold, det er mer verdt enn jeg klarer å sette ord på. Da er det fint å kunne bruke ordene og tonene andre allerede har laget. Å gjøre det sammen med andre. 40.000 andre.

Rosekoret på Youngstorget var et godt sted å være i dag. Mennesker, roser, sang, regn, smil og og tårer. Byen er dypt preget av det som skjer på tinghuset for tida, enten en selv opplevde noe 22. juli, kjenner noen som gjorde det eller bare er her.

- Tror dere at han der Breivik bryr seg om dette, kjeftet en brysk postmann som toget møtte på sin vei til tinghuset. Garantert ikke. Men vi er mange som følte sterkt for å gjøre noe sammen med andre som også synes at dette er tunge dager, og håper at dette samtidig oppleves som en støtte for de som virkelig er berørt av terroren. Trenger ikke mer grunn enn det.

Oslobyen på sitt beste. Min by.

tirsdag 17. april 2012

fredag 13. april 2012

XXXII


Nytt, fint dikt på t-banen. Kort og til ettertanke, slik gode Dikt underveis skal være. Skrevet av Rune Christiansen, mannen som evner å la romaner også være poetisk hverdagslige. Liker du slike bøker, så anbefaler jeg hans bok Krysantemum.

tirsdag 10. april 2012

En gjennomsnittlig hverdag



Første hverdag etter en påskeferie med fri, puslespill, god mat og masse søvn. Ute regner det og minner mer om høst enn vår. Jeg satser på å veie opp for det med å hente tidlig i barnehagen, prøve ut polarbrødene til Cahrine og servere pølser og potetmos til middag. Sånt hjelper på populariteten. Og så skal jeg kysse den kjekke mannen slik at vi gir gjennomsnittet en liten drahjelp.

torsdag 5. april 2012

Hummerravioli


Ravioli er morsom mat som kan fylles med nesten hva som helst. Litt arbeid, men vel verdt det. Jeg har tidligere laget ravioli med oksehalefyll, og forleden fikk jeg trangen over meg til å prøve med hummer. En liten, frossen hummer ble innkjøpt, tint og gledesskrekkslagent utforsket av femåringen.

Til en forrett for 4 brukte jeg:
  • 110 gram durumhvete
  • en klype maldonsalt
  • en klunk olivenolje
  • 1 egg og 1 eggeplomme
Alt ble blandet i kjøkkenmaskinen, og jeg lot den kjøre der til den hadde samlet seg til en deigball. Deretter knadde jeg den litt på kjøkkenbenken og la den i en plastpose i kjøleskapet i en halv times tid. Mens deigen hvilte i kjøleskapet, begynte jeg på fyllet:
  • en liten frossen hummer (300 gram)
  • bladene fra en stilk bladpersille
  • 1/4 vårløk
  • en toppet ts creme fraiche
  • sitron
  • salt
  • pepper


Halekjøttet og kjøttet fra klørne på hummeren ble tatt ut, strengen fjernet og kjøttet hakket. I dette blandet jeg litt finhakket bladpersille, vårløk og creme fraiche. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Creme fraichen skal bare binde det hele sammen, så pass på at fyllet ikke blir for vått. For vått fyll gjør det vanskelig når du skal feste deigstykkene sammen etter at du har hatt i fyllet.

Så begynner moroa. Del deigen opp i mindre deigemner og kjelve gjennom pastamaskinen. Begynn på den bredeste innstillingen, ta den gjennom et par ganger på denne og still så maskinen på et hakk tynnere for hver gang du kjører den gjennom. Min pastamaskin går til 9, men jeg stoppet på 6. For tynn pasta er vanskeligere å jobbe med og sprekker lettere når en fyller den. Stikk ut rundinger på ca 7 cm i diameter med et glass, legg en liten ts fyll midt på, legg så et deigstykke oppå, press forsiktig ut luften og forsegle kantene med å trykke rundt med en gaffel. Gjenta til du går tom for fyll. Jeg fikk snaut 20 ravioliputer av den lille hummeren min, noe som var perfekt til en forrett for 4.



Raviolien kokes 3 minutter i fosskokende, godt saltet vann. Disse ble servert i godt innkokt hummerkraft som jeg pisket inn noen terninger kaldt Kviteseidsmør i mot slutten. De rene, milde smakene i raviolien var en nydelig kontrast til den fyldige, kraftige hummerkraften, så dette er nok en rett som skal gjentas.

onsdag 4. april 2012

Hummerkraft

Hummerkraft. Mørk, mettet med smak og nesten magisk. Og gøy å lage. Det kan hende at en blir så ivrig på flamberingen at en ikke nøyer seg med én runde, men flamberer to ganger. Har jeg hørt.

Til hummerkraft trenger du:
  • hummerskall - jeg brukte en liten, frossen på 300 gram
  • et fedd hvitløk
  • 2-3 stilker bladpersille
  • en vårløk
  • smør
  • noen dæsjer cognac
  • 1 ts tomatpuré
  • vann, evt litt hvitvin



Halekjøttet og kjøttet fra klørne på hummeren tas ut og legges til side for å brukes i ravioli. Hodet skylles godt, og så knuser du skallet inkl hodet grovt i morter. Over i varm panne med godt smør og et fedd hvitløk (helt) og la det surre fem minutters tid før den virkelige moroa begynner. En god klunk cognac i panna, tenn på og la det brenne ut. Fascinerende, barnslig gøy og litt imponerende på en gang, så jeg gjorde det to ganger. Det holder imidlertid med én. Deretter tilsettes tomatpuréen som får surre med litt før alt helles over i en gryte. Kok ut stekepanna med vann eller vin og hell dette over i gryta. Tilsett persillestilker og vårløk samt nok vann til at skallet et dekket. La småkoke under lokk en times tid, sil fra og la koke inn til halvparten.



Krafta du nå står igjen med er ikke store mengden hvis du bruker en så liten hummer som jeg gjorde, men den er desto mer mettet på smak. Et ypperlig utgangspunkt for supper (da trenger du å skalere oppskriften opp litt), sauser eller som smakstilsetning. Denne kraften fikk pisket inn litt smør og ble helt over hummerraviolien jeg laget av hummerkjøttet. Ingen dum kombinasjon. Slettes ikke.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails