På vei til jobb i morges gikk jeg forbi noen alldeles gigantiske rumper. De var opptil flere meter i omkrets hver og de skulle selge truser. Ta 3 for prisen av 2. Riktig iøyenfallende var de, der de var klint over veggen litt lengre nedi gata.
Stor var derfor overraskelsen da jeg så at disse gigantiske damerumpene faktisk hadde cellulitter. Akkurat som helt vanlige store damerumper som ikke selger truser, bare bruker dem. Nysgjerrigheten tok seg opp og jeg gikk for å ta rumpene nærmere i øyensyn. Hvem er denne produsenten som faktisk bruker cellulitte-rumper for å selge truser?
Jeg skal ikke si at skuffelsen var stor. Det var vel mer snakk om at brikkene falt på plass. For de gigantiske, truseselgende rumpene hadde selvsagt ikke cellulitter. Derimot hadde plakatklistreren klønet litt når han skulle ha opp plakaten, slik at den var pent vablet der det syntes som best.
Takk, snille plakatklistrersommervikaren. Du fikk meg til å smile på vei til jobb i dag. Av meg selv.
2 kommentarer:
Hei Elisabeth!
Tenk at vi har to tenketanker i bygården - ikke verst! Har virkelig kost meg på bloggen din. Her var det mye i min smak - deilige bilder fra Italia, hverdagsbetraktninger og godt skrevne ord.
Vi sees i bakgården:)
Psst: jeg skulle virkelig ønske de reklameplakatene hadde ekte cellulitter. Det hadde vært et skritt i riktig retning.
Hei naboen!
To tanketanker i en og samme bygård er et morsomt sammentreff. Vi treffes i bakgården!
Legg inn en kommentar