Tross alt
Vakker er kroppen din,
dette diktet av hud og varme innvoller.
Med åpne hender leser jeg det
igjen og igjen.
Hver gang like forbløffet
over en ukjent poets ferdigheter.
Vakrere er landet bak blikket ditt.
Livet har romestert mer der. Herjet og brent, satt opp piggtrådsperringer,
lagt ut minefelt, valset landsbyer ned
og bortført hele befolkninger av illusjoner.
Vakrere likevel,
fordi en jentunge går og rydder opp der inne.
Dette udrepelige håpet
som holder verden oppreist. Tross alt.
Kolbein Falkeid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar